Efeserbrevets innledning

Efeserbrevet kapitel 1

Hilsen

Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige *i Efesos•, de troende i Kristus Jesus. 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Alt i Kristus

3 Velsignet er Gud,
vår Herre Jesu Kristi Far,
han som i Kristus har velsignet oss
med all Åndens velsignelse
i himmelen.

4 I Kristus utvalgte han oss
før verdens grunnvoll ble lagt,
til å stå for hans ansikt,
hellige og uten feil.
I kjærlighet

5 og etter sin egen gode vilje
avgjorde han på forhånd
at vi skulle få rett til å være
hans barn ved Jesus Kristus,

6 til lov og pris for hans herlighet og nåde,
som han overøste oss med
i ham som han elsker så høyt.

7 I ham har vi friheten,
kjøpt med hans blod,
tilgivelse for syndene.
Så rik er Guds nåde,

8 som han har latt strømme over oss
med all visdom og forstand,

9 da han kunngjorde for oss
sin viljes mysterium,
det han gjerne ville gjøre i ham.

10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
å sammenfatte alt i Kristus,
alt i himmel og på jord i ham.

11 I ham er også vi blitt arvinger,
vi som på forhånd var bestemt til det
etter Guds forsett,
han som gjennomfører alt
etter sin egen plan og vilje.

12 Slik skulle vi være til lov og pris
for hans herlighet,
vi som alt nå har satt vårt håp
til Kristus.

13 I ham kom også dere til tro
da dere hørte sannhetens ord,
evangeliet om deres frelse.
I ham ble dere merket med seglet:
Den hellige ånd som var lovet oss,

14 han som er pantet på vår arv,
inntil Guds eget folk blir satt fri,
til lov og pris for hans herlighet.

Takk og bønn

15 Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. 16 For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige 19 og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. 20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, 23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.

Kommentar
De første tre vers er som ethvert brev både Paulus bekreftelse om at han fra Guds side sett er apostel på lik linje med Jesu disipler og det er en nådehilsen til menigheten som han skriver til.

Jeg mener at hele kapitel 1 er innledning. Lovsangen i første kapitel er vidunderlig. Den som skjønner den, vet det som er nødvendig for å være en rett troende. Viser lovprisningen helt tydelig til selve temaene i brevet forøvrig?

Bønnen og takken i vv. 15-23 til Gud for menigheten er muligens så pass konkret at det i like stor grad som en del av innledningen er begynnelsen av hovedsaken i brevet. I måten Paulus ber på for menigheten er bønnen er en lovprisende begrunnelse.

V. 4-5 er mye diskutert helt fra den kristne tros begynnelse "4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt,... 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, ... 11 arvinger... de som er bestemt til det etter Guds forsett." Mange andre steder i Paulus sine brev er han inne på dette. Diskusjonen om predestinasjon er enda ikke ferdig. Hvis det på forhånd, ja, fra verdens skapelse av, blir bestemt hvem som blir frelst, vil det ha konsekvenser for menneskers selvbilde, generelt syn på rettferdighet  og får lett en farge av skjebnetro. I noen kristen retninger så man dyktighet som bevis på at man hører Gud til. Særlig gjaldt det den kalvinske trosretning. For de som livet så ut til "å gå i skeisen med", var det et bevis på at Gud ikke regnet dem blant de som ble frelst. Det skaper frustrasjon og tvil hos mange med tanken på at hvis Gud er en som kan velge og vrake, er ikke Gud den omsorgsfulle og den som lar alle få komme til sin rett. Når Paulus lovpriser om den kjærlighet, hans rike nåde, gode vilje, herlighet som Gud gir og skal gi den troende, gir ikke det særlig pekepinn på en Gud som forsvarer demokrati, i alle fall ikke i menneskers muligheter overfor ham.

Men alt er i positiv forstand og har ikke som hensikt "å ramme" annerledes troende. I hvor stor grad er mennesker troende med søkelys i det gode og ikke fordi de er redd det onde?

Fortsettelsen av Efeserbrevet er i mer konkret forstand. Mye er allmenn etikk og om menighetens liv for å være en omsorgsfull menighet. Menigheten består av lemmene som tilsammen er Jesu kropp. En seierrik kropp som menigheten skal etterligne og basere sitt liv på. Kampen mot de onde og truende kreftene vil de seire over i Jesu navn.