Filipperbrevets innledning

Hilsen
1 Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og diakoner:  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!  

Takk og bønn for menigheten
3 Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere,  4 og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede.  5 For fra første dag og fram til nå har dere hatt del med meg i evangeliet. 6 Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. 7 Med rette tenker jeg slik om dere alle, for jeg bærer dere i mitt hjerte. Både når jeg er i lenker, og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, har dere alle fellesskap med meg i nåden.  8 Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. 
9 Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, 10 slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, 11 fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud. 

Heller ikke filipperbrevet innleder med konkrete eksempel. Paulus hilser menigheten og særlig deres ledere. og han proklamerer evangeliet, troen og veien fram til Jesu Kristi dag som grunn for hans omsorg og lengsel etter dem. Og som de fleste innledninger til Paulus ber han om en stadig vekst fram mot målet, se vv. 9-11.

Men i hvor stor grad benytter Paulus innledningen til resten av brevet?