Sigøynere og humanitetens glipp

For et tusen år siden kom en ukjent folkegruppe, de kaltes signøynere, fra India og slo seg ned forskjellige steder i Øst- eller Sør-Europa. Det gikk ikke mange år før fastboende europeere ikke orket synet på dem. Og det gjorde de alvor av og forsøkte på forskjellig vis å fjerne dem, enten det var i ytterste konsekvens eller ved å jage dem fra distrikt, kongerike eller stat. Og i den grad man mente at de bidro med noe for samfunnet var det som slaver. Som mennesker, med sin kultur, språk og sitt levesett var de annerledes og ble behandlet deretter! Ja, slik at det er knapt å kunne forestille seg. 

Ettersom moderne tid vokste fram ville sigøynere fortsatt at praktisk og muntlig kommunikasjon ikke ble mer av enn det nødvendige. For eksempel gjelder det skolegang og ekteskap. Akkurat som jødene var annerledes på sin måte og ble de hundset med, var sigøynere det på sin måte. (Men en særlig stor forskjell gjaldt selvsagt utdannelse. Nemlig det stikk motsatte.)

I dag ser vi at akkurat det samme skjer. Vi normale kan ikke forholde oss til en kultur som har annerledes levesett, familie, økonomi, utdannelse, indre styresett og arbeid. Svært mye vektlegges på en annen måte enn vi gjør. Klanen har avgjørende verdi, men ikke hvilket land de opererer i. Klanen er staten, ikke hvor de er i geografien.

Men så til mitt poeng:
Hvorfor godtar vi ikke i vårt samfunn at en folkegruppe som er annerledes ikke får leve blant oss? All historie viser jo at det hjelper ingenting å jage dem fra det ene land til det andre. Både er det det motsatte av nestekjærlighet, og dersom de får det enda verre i et nytt land, vil de komme tilbake til Norge. 

Hvorfor er vi så hjelpeløse? Eller godtar vi ikke at noen som er helt annerledes lever blant oss? Hvor humane er vi nordmenn egentlig? 

Hva kan løsningen være? Til signøynernes og humanitetens beste.

Se forøvrig Jahn Otto Johansen: Folket som ingen ville ha.

Kristi forklarelsesdag

Åpenbaringstiden og Kristi forklarelsesdag

Kommende søndag er den siste før fasten begynner. Men før den er i gang må Jesus vise oss hvem han er. Kanskje de ved å se ham sammen med de største i Israels hellige historie skjønner Jesu oppdrag?
Åpenbaringstiden avsluttes søndag. Hittil har Jesus vist oss hvem han er: Han er lyset fra Gud (Kristi åpenbaringsdag), han blir døpt som et menneske som oss (2. søndag i åpenbaringstiden), han gjør vann til vin og viser at han er den som gir oss Guds evige fest (3. søndag i åpenbaringstiden). Søndagen etterpå roper en blind mann til Jesus om å få tilbake synet og det skjer (4. søndag i åpenbaringstiden), Jesus helbreder en lam, tilgir hans synder og viser at ikke bare Gud, men også han har rett til å tilgi synder (5. søndag i åpenbaringstiden), Jesus forteller lignelsen om såmannen og forteller oss at det er han som gir oss Guds rike (7. søndag i åpenbaringstiden).

Matt 17,1-9 Kristi forklarelsesdag

1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. 2 Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. 4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. 7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» 8 Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
9 På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

Siste søndag før fasten (Kristi forklarelsesdag) er i nå søndag og Jesus er sammen med Moses og Elia og viser disiplene at han er den som overtar oppdraget å føre menneskeheten tilbake til Gud. Nå hører ikke Gud bare jødene til, men også hele jordens befolkning. Oppdraget som Gud gir seg selv - at hans elskede barn skal komme tilbake til ham - gjennomfører Gud ved å sende Jesus for å vinne oss tilbake: Derfor er Jesus Kristus både Gud og menneske, og nettopp det er det Jesus viser sine disipler i Matt 17,1-9.
Neste søndag er det fastelavnssøndag og fasten begynner. Da er det tekster om Jesu Kristi kjærlighet og vår. For det som Jesus og disiplene nå må gjennom er umulig uten kjærlighet. Ja, Jesu gjerning er fordi Gud elsker oss. Gud er kjærlighet - ja, en kjærlighet som gir hele seg.