Sigøynere og humanitetens glipp

For et tusen år siden kom en ukjent folkegruppe, de kaltes signøynere, fra India og slo seg ned forskjellige steder i Øst- eller Sør-Europa. Det gikk ikke mange år før fastboende europeere ikke orket synet på dem. Og det gjorde de alvor av og forsøkte på forskjellig vis å fjerne dem, enten det var i ytterste konsekvens eller ved å jage dem fra distrikt, kongerike eller stat. Og i den grad man mente at de bidro med noe for samfunnet var det som slaver. Som mennesker, med sin kultur, språk og sitt levesett var de annerledes og ble behandlet deretter! Ja, slik at det er knapt å kunne forestille seg. 

Ettersom moderne tid vokste fram ville sigøynere fortsatt at praktisk og muntlig kommunikasjon ikke ble mer av enn det nødvendige. For eksempel gjelder det skolegang og ekteskap. Akkurat som jødene var annerledes på sin måte og ble de hundset med, var sigøynere det på sin måte. (Men en særlig stor forskjell gjaldt selvsagt utdannelse. Nemlig det stikk motsatte.)

I dag ser vi at akkurat det samme skjer. Vi normale kan ikke forholde oss til en kultur som har annerledes levesett, familie, økonomi, utdannelse, indre styresett og arbeid. Svært mye vektlegges på en annen måte enn vi gjør. Klanen har avgjørende verdi, men ikke hvilket land de opererer i. Klanen er staten, ikke hvor de er i geografien.

Men så til mitt poeng:
Hvorfor godtar vi ikke i vårt samfunn at en folkegruppe som er annerledes ikke får leve blant oss? All historie viser jo at det hjelper ingenting å jage dem fra det ene land til det andre. Både er det det motsatte av nestekjærlighet, og dersom de får det enda verre i et nytt land, vil de komme tilbake til Norge. 

Hvorfor er vi så hjelpeløse? Eller godtar vi ikke at noen som er helt annerledes lever blant oss? Hvor humane er vi nordmenn egentlig? 

Hva kan løsningen være? Til signøynernes og humanitetens beste.

Se forøvrig Jahn Otto Johansen: Folket som ingen ville ha.

Kristi forklarelsesdag

Åpenbaringstiden og Kristi forklarelsesdag

Kommende søndag er den siste før fasten begynner. Men før den er i gang må Jesus vise oss hvem han er. Kanskje de ved å se ham sammen med de største i Israels hellige historie skjønner Jesu oppdrag?
Åpenbaringstiden avsluttes søndag. Hittil har Jesus vist oss hvem han er: Han er lyset fra Gud (Kristi åpenbaringsdag), han blir døpt som et menneske som oss (2. søndag i åpenbaringstiden), han gjør vann til vin og viser at han er den som gir oss Guds evige fest (3. søndag i åpenbaringstiden). Søndagen etterpå roper en blind mann til Jesus om å få tilbake synet og det skjer (4. søndag i åpenbaringstiden), Jesus helbreder en lam, tilgir hans synder og viser at ikke bare Gud, men også han har rett til å tilgi synder (5. søndag i åpenbaringstiden), Jesus forteller lignelsen om såmannen og forteller oss at det er han som gir oss Guds rike (7. søndag i åpenbaringstiden).

Matt 17,1-9 Kristi forklarelsesdag

1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. 2 Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. 4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. 7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» 8 Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
9 På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

Siste søndag før fasten (Kristi forklarelsesdag) er i nå søndag og Jesus er sammen med Moses og Elia og viser disiplene at han er den som overtar oppdraget å føre menneskeheten tilbake til Gud. Nå hører ikke Gud bare jødene til, men også hele jordens befolkning. Oppdraget som Gud gir seg selv - at hans elskede barn skal komme tilbake til ham - gjennomfører Gud ved å sende Jesus for å vinne oss tilbake: Derfor er Jesus Kristus både Gud og menneske, og nettopp det er det Jesus viser sine disipler i Matt 17,1-9.
Neste søndag er det fastelavnssøndag og fasten begynner. Da er det tekster om Jesu Kristi kjærlighet og vår. For det som Jesus og disiplene nå må gjennom er umulig uten kjærlighet. Ja, Jesu gjerning er fordi Gud elsker oss. Gud er kjærlighet - ja, en kjærlighet som gir hele seg.

1. søndag i fastetid: Vår verdi for Jesus - i kampen

Matt. 26,36-45

36 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 40 Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? 41 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» 42 Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la viljen din skje.» 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.44 Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. 45 Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.

Kommentar

Det ble for meg som en aha-opplevelse da vi i en bibelgruppe for noen dager siden gikk gjennom teksten:
Jesus trenger disiplene når han vet at det ikke er lenge igjen. Han ber dem være hos ham. Han trenger dem! Det er som en dødssyk som vet han skal dø snart og trenger en nær venn til trøst og styrke,

Det forteller hvilken verdi vi har for Gud. Nettopp derfor er det at Jesus går veien for oss. Fordi vi har en guddommelig verdi for ham, går han veien og åpner den.

Hva er kultur - i biskops og ateisters forstand?

Utgangspunkt

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread361411/

Atle Sommerfeldt vil at det skal settes ord på hvor den norske kultur og majoriteten av befolkningen har hentet sin ekthet fra og fremdeles gjør det. Han mener at den kristne tro, personlig eller ikke, farger grunnen i folkets tenken og væren på en måte som gjør at det bør komme fram i Grunnloven.

Bildet av Jesus har formet det norske folk: Den fattige, arrogante, gråtende, tilgivende, lidende, overgivende, trøstende, rasende, kloke, lyttende, kravstore, ensomme, ansvarlige, skyldige og oppstandne. Alt dette skjer foran Gud. Og han mener selv å være fra Gud. Slik er i mange århundrer vår forståelse blitt formet av hva det er å være menneske - i møte med min neste og de krav og den tilgivelse som vi skal ha til hverandre. Fordi slik var Jesus. 

Biskopen vil ikke true noen som helst til å jatte med ham, men han vil at fakta skal konstanteres om bakgrunnen for den norske kultur og at det store flertall av innbyggere vil at denne grunnen i folket skal fortsette.

Les forøvrig Ingvar Ambjørnsen!!

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread263525/

Galaterbrevets innledning

Hilsen
1 Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde – 2 jeg, Paulus, og alle mine søsken her hilser menighetene i Galatia: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, 4 han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i. 5 Ham være ære i all evighet! Amen.

• Hilsenen (v.1-5) som brevet begynner med gir det gyldighet fordi Paulus er apostel. 
• Som i andre brev hilser han dem nåde fra Gud og Herren Jesus Kristus. Fordi Jesus sonet syndene deres er de fridd ut av den onde tiden de nå lever i. Dette signaliserer at menigheten lider og hva det vil si kommer fram i de neste kapitler.

Galaterbrevets første kapitel sier nesten ingen ting om årsaken til at Paulus har skrevet det og sendt det til menigheten. Mesteparten av innledningen er en hilsen og en begrunnelse fra ham for at han er apostel. Det vil si det nødvendige for brevets verdi. Men det sier også hva som er avgjørende for den kristne tro. Nåde og fred er det fordi Jesus ga seg selv for våre synder.

Hva mener Paulus med at Jesus Kristus "ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i"? Er oppstandelsen etter at Jesus ga sitt liv så selvsagt med i bildet at Paulus ikke trenger å nevne den? Vil det si at for den kristne er oppstandelse her allerede? Hva menes med "den onde tiden vi nå lever i"?  Hvis ikke spørsmålet kan forklares slik jeg antyder, må "Jesu ga seg selv" gjelde alt ondt, og "synder" vil si alt ondt. Men er alt ondt våre synder (v.4)?

Bare ett evangelium
  6 Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium, 7 men det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. 8 Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han! 9 Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han! 

• Paulus hevder at Kristi evangelium som Gud har kaldt menigheten til seg med, har de vendt seg bort fra, og forbanner de som har ført dem dit (v.6-9).
• Dette poenget er tema for hovedsaken i galaterbrevet og Paulus tar det grundig opp i de fire kapitlene som følger. De andre apostlene krever at ikke bare evangeliets budskap er avgjørende for en rett tro, men også jødiske riter, først og fremst omskjærelsen, men også jødiske lover.

Paulus' apostelkall
10 Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. 11 For jeg kunngjør for dere, søsken: Det evangeliet jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. 12 Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske; nei, det var Jesus Kristus som åpenbarte seg for meg. 13 Dere har jo hørt hvordan jeg tidligere fór fram som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. 14 Jeg gikk lenger i min jødedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrene. 15 Men Gud, som utvalgte meg allerede i mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet i sin godhet 16 å åpenbare sin Sønn for meg for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da spurte jeg ikke noen av kjøtt og blod til råds. 17 Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. I stedet reiste jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus. 18 Først tre år senere dro jeg opp til Jerusalem for å få vite mer av Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager. 19 Noen annen av apostlene traff jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror. 20 Gud vet at det jeg skriver til dere, ikke er løgn! 21 Så dro jeg til Syria og Kilikia. 22 Menighetene i Judea, de som er i Kristus, kjente ikke meg personlig. 23 De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå selv den troen han prøvde å utrydde. 24 Og de lovpriste Gud på grunn av meg.

• Begrunnelse for seg som apostel (v.10-23; jf. 1,1f) som skal forkynne evangeliet. I alle brevene hans har innledningen dette med. 
• Jesus Kristus åpenbarte seg for ham og det er hans viktigste begrunnelse, (v.12). Hva enn mennesker  måtte mene er han overbevist fordi det er Jesus Kristus som har gitt ham oppgaven.
•  På tross av sin fortid overfor de kristne, mener Paulus likevel at han allerede som foster ble utvalgt for å forkynne evangeliet(v.13-16)
• Paulus hadde ikke forbindelse med de andre apostlene, dvs. Peter og Jakob, før tre år etterpå (v.17-20).
• Menigheter han traff der lovpriste Gud for ham, kanskje spesielt fordi han før var deres farlige fiende (v.21-24).

Med andre ord innleder Paulus også dette brevet med å forkynne det helt avgjørende i den kristne tro, nemlig hvem Jesus Kristus er, og han forteller oss hvem han selv er. Viktigst er evangeliet og dernest at han som bekrefter det er apostler som Jesus har kalt.

Kapitel 2 tar så opp hovedsaken i galaterbrevet. Det er innlegget til "hedningenes" apostel når han og de jødiske apostler er uenige om omskjærelse skal kreves også av kristne som ikke er jøder.

Kolossernes troskonflikt

Brevet til kolosserne 1,1-3,12

Paulus' reaksjon på innflytelse av andre religiøse retninger

"For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede" (Kol 2,3)


http://www.youtube.com/watch?v=AgYguIi7fMI&feature=rellist&playnext=1&list=PL3DD3AC25ABE12ED5

• Guds ords mysterium contra grunnkreftene i verden
  

• Mysteriet er utgangspunktet for de kristnes budskap, dvs. 1,26.28 "det er mysteriet... som nå er blitt åpenbart... Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus" jf. 1,25-28. 
• Paulus har fått forvalteroppgaven fra Gud: Gjøre Guds ords mysterium kjent.
• 1,26f skjult før, men nå åpenbart for hans hellige; mysteriet for folkeslagene, Kristus er blant dere, håpet om kjærligheten; 2,22 ...og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus.
• 2,3 "For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede." 

• Kunnskap om Guds vilje v. 9 - visdom og  innsikt om Gud og Jesus Kristus

• jf. v.28 visdom, 2,2 kunnskap, 3 innsikt, 7 tro dere er opplært i, innsikt gir Ånden v.9; 
• i motsetning til: menneskers "skikker"  men er heller en fare - de har ingen verdi for troen: 2,8 menneskelige overleveringer mm.16.18 høytider. 20-23 mange regler om mat og kroppslig fornektelse. 

• Jesu Kristi fylde, kraft, makt, kamp, seier, forsoning og tilgivelse

• Lovprisning (1,15-20) viser hvem Kristus er. Han er Guds bilde, er fra evighet av, med i skapelsen, er hodet i Kirken, forsonte Gud med menneske ved sin død, den første som er stått opp fra de døde og har hele Guds fylde. 
• 1,11 Kraften fra hans herlighet; 13 fridd oss ut av mørkets makt og inn i sin elskede Sønns rike; 15ff; før alt det skapte, i ham, ved ham og til ham er alt blitt skapt; 29 kamp i hans kraft; 2,14f korsfestelse og oppstandelse ...seierherre mot makter og åndskrefter 
• 1,14 tilgivelse for synder;  20-22 forsoner alt med seg selv, Kristus skapte fred da han led døden i sin kropp av kjøtt og blod  

• Faren for innflytelse av annen kunnskap, innsikt og overbevisning enn det som baserer seg på Jesus Kristus. 

• Andre retninger er visdomslære og bedrag fra mennesker og andre religioner. Med grunnkreftene i verden (2,8) betegner makter som ble dyrket i hedenske religioner.  Selvfornektelse, engledyrkelse, syner og skryt sikter til hemmelige riter i greske religioner (v.18)
• Det siktes også til jødisk sabbatspraksis, festkalender (2,16) og deres religiøse regler for maten (v.21).
• 2,8 visdomslære, tomt bedrag stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden - contra: 9 i hans kropp bor er hele guddomsfylden;
• 16f kristne skal ikke la seg dømme  mht mat, høytider, m.m.
• 18ff selvfornektelse og engledyrkelse  - contra: "når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden"
• 20-23 grunnkreftenes bud og menneskelig fromhet, mishandling av kroppen, "ta ikke", "smak ikke", "rør ikke"...

• Paulus svar: "er dere da reist opp med Kristus, så søk da det som er der oppe..."(3,1)

• Søk heller hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd, leve som Kristus, la det jordiske i dere dø (3,1f.5ff) hor, urenhet, lidenskap, ... ikke annet enn avgudsdyrkelse. Vil det si "grunnkreftene"?
• "Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle(11)...Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, (11f)"

• 2,12 "For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde". 
  

Hilsen
Kapitel 1
Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus 2 hilser de hellige i Kolossai, de troende søsken i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far! 

Takk og forbønn
  3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. 4 For vi har fått høre om deres tro på Kristus Jesus og om kjærligheten dere har til alle de hellige 5 på grunn av håpet som venter dere i himmelen. Dere har alt nå fått høre om dette gjennom sannhetens ord, evangeliet 6 som er kommet til dere. Som i hele verden ellers har evangeliet båret frukt og utbredt seg også hos dere, helt fra den dag dere fikk høre det og lærte Guds sanne nåde å kjenne. 7 Det var dette dere fikk lære av vår kjære medarbeider Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere. 8 Han har også fortalt oss om kjærligheten dere har i Ånden.

9 Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. 10 Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. 11 Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. Med glede 12 skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. 13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. 14 I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.

Skapelse og forsoning ved Kristus
15 Han er den usynlige Guds bilde,
den førstefødte før alt det skapte.

16 For i ham er alt blitt skapt,
i himmelen og på jorden,
det synlige og det usynlige,
troner og herskere,
makter og åndskrefter –
alt er skapt ved ham og til ham.

17 Han er før alt,
og i ham blir alt holdt sammen.

18 Han er hodet for kroppen, som er kirken.
Han er opphavet,
den førstefødte fra de døde,
så han i ett og alt kan være den fremste.

19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,

20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,
det som er på jorden, og det som er i himmelen,
da han skapte fred ved hans blod på korset.

21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres. 22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg. 23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.

Lidelser og tjeneste for menighetene
24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. 25 Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, 26 det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. 27 Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! 28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. 29 For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.

Kapitel 2
Jeg vil at dere skal vite hvor hardt jeg kjemper for dere og for dem i Laodikea, og for alle de andre som ikke har møtt meg ansikt til ansikt. 2 Jeg ønsker at de skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus. 3 For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. 4 Dette sier jeg for at ingen skal lure dere med sine overtalelseskunster. 5 For selv om jeg ikke er hos dere med kroppen, er jeg hos dere i ånden, og jeg er glad for å se den orden som rår hos dere, og den fasthet dere viser i troen på Kristus.

Kristi fylde og dåpen
6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, 7 vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud! 8 Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus. 9 For i hans kropp bor hele guddomsfylden, 10 og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden. 11 I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender.  Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som kjøttet har makten over. 12 For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde. 13 Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger. 14 Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. 15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset. 

Mot falske menneskebud
16 La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. 17 Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus. 18 La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere. De går helt opp i sine syner og skryter uten grunn av sine rent menneskelige tanker, 19 og holder ikke fast på ham som er hodet. Men ut fra ham vokser hele kroppen og blir støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd. Da vokser den slik Gud vil.

20 Når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som 21 «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? 22 De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer. 23 Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å gjøre kjøttet tilfreds.


Kapitel 3
Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4 Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham. 5 La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse...  

12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige,..17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.

Den rike mann, Lasarus, mosebøker og profeter

Lignelsen om den rike mannen og Lasarus (Luk 16,19-31)

19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20 Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24 ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25 Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26 Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27 Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29 Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30 Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31 Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»

Temaet for søndag (21. s. i treenighetstiden) er ikke så enkelt å si presist hva det er, men i alle fall har det å gjøre med å være omsorgsfull og se på seg selv som et ansvarsfullt menneske. Og på et eller annet vis har det også med Mosebøker og profetene å gjøre. Fra 5 Mos 15,7-11 får vi råd om i tanker, ord og gjerning å vise omsorg, tilgivelse og medynk for de som er fattige, enten det gjelder økonomi eller helse. 1 Joh 3,16-18 viser Johannes til Jesu fullkomne kjærlighet, ja, han ga livet for dem, og Johannes gir menighetslemmer råd om å ha han som eksempel for et liv som gir sitt ytterste for søsken.

Hva så med prekenteksten, Luk 16,19-31? Lasarus og den rike mann er begge døde, Lasarus på fanget til Abraham og den rike mannen i den evige pine. Her vil han ikke være, men Abraham sier til ham at der vil han heretter være. Begrunnelsen var hans umenneskelige måte å være på  da han levde i møte med fattige og lidende mennesker.

Så håper den rike bonde at selv om han ikke blir sluppet ut av pinestedet, så kan han gjøre det som er mulig for at i alle fall brødrene hans ikke kommer dit. Hva sier Abraham så? Jo, at de hører jo ikke på Moses og profetene, og da vil de heller ikke bli overbevist om at noen står opp fra de døde.

Hva er det med Det gamle testamente som kan gjøre den rike mannen overbevist? Eller er det det Jesus mener med siste vers i sin lignelse?