Galaterbrevets innledning

1 Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gudvår Far, som reiste ham opp fra de døde –  2 jeg, Paulus, og alle mine søsken her hilser menighetene i Galatia:  3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus,  4 han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i.  5 Ham være ære i all evighet! Amen

Innledningen i Galaterbrevet er som de  fleste brev en hilsen fra Paulus (og menigheten der han er nå) og det er en også bekreftelse av hans gyldighet til å være apostel. Dette kan han si som en utsendt fra Gud og Jesus Kristus. På dette grunnlaget er det hans, og menigheten der, sin nådehilsen. Innledningen avsluttes med lovprisning av Jesus. 

Den er samtidig en kort formulering av grunnlaget for den kristne tro. At det legges vekt på soningen for våre synder fordi det frir oss i møte med den onde tiden, er annerledes enn andre brev. Som jeg tidligere har nevnt om andre brev er oppstandelsen og Jesu seier mest framme i Paulus' hilsener.

Guds treenighet blir lovprist ved at Gud Far og Herren Jesus Kristus, to i guddommen er sammen til Guds ære. Og det kan ikke forstås helt og fullt, med bli lovprist av menigheten. Og det er en lovprisning som legger vekt på Jesu soning til syndenes forlatelse. Men samtidig er det Guds nåde og fred.

Kan det ha en grunn som gjelder hoveddelen av galaterbrevet at Paulus i innledningen poengterer våre synder og det onde som grunn til Jesu soning? "... han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i." (v.5) Hvorfor lovprises ikke Jesu seier ved sin oppstandelse? Det trenges videre gjennomgang av galaterbrevet før det svares på.

Har syndenes forlatelse også betydning for menighetens møte med mye ondt - eller hva nå "den onde tiden vi nå lever i" vil si? Gjelder det en generell opplevelse av menighetens møte med en ond og vanskelig verden eller noe spesielt Paulus setter pekepinne på? Eller: Er syndenes forlatelse og den onde tid motpoler? Da skulle man tro at syndenes forlatelse og kjærlighet er det samme. Jeg vil ta dette opp i et nytt innlegg. Hva legger Paulus i syndenes forlatelse? Er det mer enn vårt gudsforhold?

Jeg har nå lest gjennom galaterbrevet. Det viser seg at syndenes forlatelse og den onde tiden blir ikke nevnt mer.