1 Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde – 2 jeg, Paulus, og alle mine søsken her hilser menighetene i Galatia: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, 4 han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i. 5 Ham være ære i all evighet! Amen.
- Hilsenen (v.1-5) som brevet begynner med gir det gyldighet fordi Paulus er apostel.
- Som i andre brev hilser han dem nåde fra Gud og Herren Jesus Kristus. Fordi Jesus sonet syndene deres er de fridd ut av den onde tiden de nå lever i. Dette signaliserer at menigheten lider og hva det vil si kommer fram i de neste kapitler.
Hva mener Paulus med at Jesus Kristus "ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i"? Er oppstandelsen etter at Jesus ga sitt liv så selvsagt med i bildet at Paulus ikke trenger å nevne den? Vil det si at for den kristne er oppstandelse her allerede? Hva menes med "den onde tiden vi nå lever i"? Hvis ikke spørsmålet kan forklares slik jeg antyder, må "Jesu ga seg selv" gjelde alt ondt, og "synder" vil si alt ondt. Men er alt ondt våre synder (v.4)?
Bare ett evangelium
6 Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium, 7 men det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. 8 Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han! 9 Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han!
- Paulus hevder at Kristi evangelium som Gud har kaldt menigheten til seg med, har de vendt seg bort fra, og forbanner de som har ført dem dit (v.6-9).
- Dette poenget er tema for hovedsaken i galaterbrevet og Paulus tar det grundig opp i de fire kapitlene som følger. De andre apostlene krever at ikke bare evangeliets budskap er avgjørende for en rett tro, men også jødiske riter, først og fremst omskjærelsen, men også jødiske lover.
10 Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. 11 For jeg kunngjør for dere, søsken: Det evangeliet jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. 12 Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske; nei, det var Jesus Kristus som åpenbarte seg for meg. 13 Dere har jo hørt hvordan jeg tidligere fór fram som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. 14 Jeg gikk lenger i min jødedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrene. 15 Men Gud, som utvalgte meg allerede i mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet i sin godhet 16 å åpenbare sin Sønn for meg for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da spurte jeg ikke noen av kjøtt og blod til råds. 17 Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. I stedet reiste jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus. 18 Først tre år senere dro jeg opp til Jerusalem for å få vite mer av Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager. 19 Noen annen av apostlene traff jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror. 20 Gud vet at det jeg skriver til dere, ikke er løgn! 21 Så dro jeg til Syria og Kilikia. 22 Menighetene i Judea, de som er i Kristus, kjente ikke meg personlig. 23 De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå selv den troen han prøvde å utrydde. 24 Og de lovpriste Gud på grunn av meg.
- Begrunnelse for seg som apostel (v.10-23; jf. 1,1f) som skal forkynne evangeliet. I alle brevene hans har innledningen dette med.
- Jesus Kristus åpenbarte seg for ham og det er hans viktigste begrunnelse, (v.12). Hva enn mennesker måtte mene er han overbevist fordi det er Jesus Kristus som har gitt ham oppgaven.
- På tross av sin fortid overfor de kristne, mener Paulus likevel at han allerede som foster ble utvalgt for å forkynne evangeliet(v.13-16)
- Paulus hadde ikke forbindelse med de andre apostlene, dvs. Peter og Jakob, før tre år etterpå (v.17-20).
- Menigheter han traff der lovpriste Gud for ham, kanskje spesielt fordi han før var deres farlige fiende (v.21-24).