tirsdag 23. oktober 2012

Galaterbrevets innledning

Hilsen
1 Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde – 2 jeg, Paulus, og alle mine søsken her hilser menighetene i Galatia: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, 4 han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i. 5 Ham være ære i all evighet! Amen.


  • Hilsenen (v.1-5) som brevet begynner med gir det gyldighet fordi Paulus er apostel. 
  • Som i andre brev hilser han dem nåde fra Gud og Herren Jesus Kristus. Fordi Jesus sonet syndene deres er de fridd ut av den onde tiden de nå lever i. Dette signaliserer at menigheten lider og hva det vil si kommer fram i de neste kapitler.
Galaterbrevets første kapitel sier nesten ingen ting om årsaken til at Paulus har skrevet det og sendt det til menigheten. Mesteparten av innledningen er en hilsen og en begrunnelse fra ham for at han er apostel. Det vil si det nødvendige for brevets verdi. Men det sier også hva som er avgjørende for den kristne tro. Nåde og fred er det fordi Jesus ga seg selv for våre synder.

Hva mener Paulus med at Jesus Kristus "ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i"? Er oppstandelsen etter at Jesus ga sitt liv så selvsagt med i bildet at Paulus ikke trenger å nevne den? Vil det si at for den kristne er oppstandelse her allerede? Hva menes med "den onde tiden vi nå lever i"?  Hvis ikke spørsmålet kan forklares slik jeg antyder, må "Jesu ga seg selv" gjelde alt ondt, og "synder" vil si alt ondt. Men er alt ondt våre synder (v.4)?

Bare ett evangelium
  6 Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium, 7 men det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. 8 Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han! 9 Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han! 

  • Paulus hevder at Kristi evangelium som Gud har kaldt menigheten til seg med, har de vendt seg bort fra, og forbanner de som har ført dem dit (v.6-9).
  • Dette poenget er tema for hovedsaken i galaterbrevet og Paulus tar det grundig opp i de fire kapitlene som følger. De andre apostlene krever at ikke bare evangeliets budskap er avgjørende for en rett tro, men også jødiske riter, først og fremst omskjærelsen, men også jødiske lover.
Paulus' apostelkall
10 Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. 11 For jeg kunngjør for dere, søsken: Det evangeliet jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. 12 Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske; nei, det var Jesus Kristus som åpenbarte seg for meg. 13 Dere har jo hørt hvordan jeg tidligere fór fram som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. 14 Jeg gikk lenger i min jødedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrene. 15 Men Gud, som utvalgte meg allerede i mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet i sin godhet 16 å åpenbare sin Sønn for meg for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da spurte jeg ikke noen av kjøtt og blod til råds. 17 Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. I stedet reiste jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus. 18 Først tre år senere dro jeg opp til Jerusalem for å få vite mer av Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager. 19 Noen annen av apostlene traff jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror. 20 Gud vet at det jeg skriver til dere, ikke er løgn! 21 Så dro jeg til Syria og Kilikia. 22 Menighetene i Judea, de som er i Kristus, kjente ikke meg personlig. 23 De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå selv den troen han prøvde å utrydde. 24 Og de lovpriste Gud på grunn av meg.

  • Begrunnelse for seg som apostel (v.10-23; jf. 1,1f) som skal forkynne evangeliet. I alle brevene hans har innledningen dette med. 
  • Jesus Kristus åpenbarte seg for ham og det er hans viktigste begrunnelse, (v.12). Hva enn mennesker  måtte mene er han overbevist fordi det er Jesus Kristus som har gitt ham oppgaven.
  •  På tross av sin fortid overfor de kristne, mener Paulus likevel at han allerede som foster ble utvalgt for å forkynne evangeliet(v.13-16)
  • Paulus hadde ikke forbindelse med de andre apostlene, dvs. Peter og Jakob, før tre år etterpå (v.17-20).
  • Menigheter han traff der lovpriste Gud for ham, kanskje spesielt fordi han før var deres farlige fiende (v.21-24).
Med andre ord innleder Paulus også dette brevet med å forkynne det helt avgjørende i den kristne tro, nemlig hvem Jesus Kristus er, og han forteller oss hvem han selv er. Viktigst er evangeliet og dernest at han som bekrefter det er apostler som Jesus har kalt.
Kapitel 2 tar så opp hovedsaken i galaterbrevet. Det er innlegget til "hedningenes" apostel når han og de jødiske apostler er uenige om omskjærelse skal kreves også av kristne som ikke er jøder.


søndag 21. oktober 2012

Kolossernes troskonflikt


Brevet til kolosserne 1,1-3,12

Paulus' reaksjon på innflytelse av andre religiøse retninger

"For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede" (Kol 2,3)


http://www.youtube.com/watch?v=AgYguIi7fMI&feature=rellist&playnext=1&list=PL3DD3AC25ABE12ED5



  • Guds ords mysterium contra grunnkreftene i verden
    • Mysteriet er utgangspunktet for de kristnes budskap, dvs. 1,26.28 "det er mysteriet... som nå er blitt åpenbart... Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus" jf. 1,25-28. 
    • Paulus har fått forvalteroppgaven fra Gud: Gjøre Guds ords mysterium kjent.
    • 1,26f skjult før, men nå åpenbart for hans hellige; mysteriet for folkeslagene, Kristus er blant dere, håpet om kjærligheten; 2,22 ...og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus.
    • 2,3 "For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede." 
  • Kunnskap om Guds vilje v. 9 - visdom og  innsikt om Gud og Jesus Kristus
    • jf. v.28 visdom, 2,2 kunnskap, 3 innsikt, 7 tro dere er opplært i, innsikt gir Ånden v.9
    • i motsetning til: menneskers "skikker"  men er heller en fare - de har ingen verdi for troen: 2,8 menneskelige overleveringer mm.16.18 høytider. 20-23 mange regler om mat og kroppslig fornektelse. 
  • Jesu Kristi fylde, kraft, makt, kamp, seier, forsoning og tilgivelse
    • Lovprisning (1,15-20) viser hvem Kristus er. Han er Guds bilde, er fra evighet av, med i skapelsen, er hodet i Kirken, forsonte Gud med menneske ved sin død, den første som er stått opp fra de døde og har hele Guds fylde. 
    • 1,11 Kraften fra hans herlighet; 13 fridd oss ut av mørkets makt og inn i sin elskede Sønns rike; 15ff; før alt det skapte, i ham, ved ham og til ham er alt blitt skapt; 29 kamp i hans kraft; 2,14f korsfestelse og oppstandelse ...seierherre mot makter og åndskrefter 
    • 1,14 tilgivelse for synder;  20-22 forsoner alt med seg selv, Kristus skapte fred da han led døden i sin kropp av kjøtt og blod  
  • Faren for innflytelse av annen kunnskap, innsikt og overbevisning enn det som baserer seg på Jesus Kristus. 
    • Andre retninger er visdomslære og bedrag fra mennesker og andre religioner. Med grunnkreftene i verden (2,8) betegner makter som ble dyrket i hedenske religioner.  Selvfornektelse, engledyrkelse, syner og skryt sikter til hemmelige riter i greske religioner (v.18)
    • Det siktes også til jødisk sabbatspraksis, festkalender (2,16) og deres religiøse regler for maten (v.21).
    • 2,8 visdomslære, tomt bedrag stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden - contra: 9 i hans kropp bor er hele guddomsfylden;
    • 16f kristne skal ikke la seg dømme  mht mat, høytider, m.m.
    • 18ff selvfornektelse og engledyrkelse  - contra: "når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden"
    • 20-23 grunnkreftenes bud og menneskelig fromhet, mishandling av kroppen, "ta ikke", "smak ikke", "rør ikke"...

  • Paulus svar: "er dere da reist opp med Kristus, så søk da det som er der oppe..."(3,1)
    • Søk heller hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd, leve som Kristus, la det jordiske i dere dø (3,1f.5ff) hor, urenhet, lidenskap, ... ikke annet enn avgudsdyrkelse. Vil det si "grunnkreftene"?
    • "Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle(11)...Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, (11f)"
  • 2,12 "For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde". 
Hilsen
Kapitel 1

Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus 2 hilser de hellige i Kolossai, de troende søsken i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far! 

Takk og forbønn
  3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. 4 For vi har fått høre om deres tro på Kristus Jesus og om kjærligheten dere har til alle de hellige 5 på grunn av håpet som venter dere i himmelen. Dere har alt nå fått høre om dette gjennom sannhetens ord, evangeliet 6 som er kommet til dere. Som i hele verden ellers har evangeliet båret frukt og utbredt seg også hos dere, helt fra den dag dere fikk høre det og lærte Guds sanne nåde å kjenne. 7 Det var dette dere fikk lære av vår kjære medarbeider Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere. 8 Han har også fortalt oss om kjærligheten dere har i Ånden.


9 Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere.
Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. 10 Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. 11 Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. Med glede 12 skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. 13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. 14 I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.

Skapelse og forsoning ved Kristus
15 Han er den usynlige Guds bilde,
den førstefødte før alt det skapte.

16 For i ham er alt blitt skapt,
i himmelen og på jorden,
det synlige og det usynlige,
troner og herskere,
makter og åndskrefter –
alt er skapt ved ham og til ham.

17 Han er før alt,
og i ham blir alt holdt sammen.

18 Han er hodet for kroppen, som er kirken.
Han er opphavet,
den førstefødte fra de døde,
så han i ett og alt kan være den fremste.

19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,


20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,
det som er på jorden, og det som er i himmelen,
da han skapte fred ved hans blod på korset.


21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres. 22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg. 23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.


Lidelser og tjeneste for menighetene
24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. 25 Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord,
26 det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. 27 Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! 28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. 29 For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.

Kapitel 2
Jeg vil at dere skal vite hvor hardt jeg kjemper for dere og for dem i Laodikea, og for alle de andre som ikke har møtt meg ansikt til ansikt. 2
Jeg ønsker at de skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus. 3 For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. 4 Dette sier jeg for at ingen skal lure dere med sine overtalelseskunster. 5 For selv om jeg ikke er hos dere med kroppen, er jeg hos dere i ånden, og jeg er glad for å se den orden som rår hos dere, og den fasthet dere viser i troen på Kristus.

Kristi fylde og dåpen
6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, 7 vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud! 8
Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus. 9 For i hans kropp bor hele guddomsfylden, 10 og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden. 11 I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender.  Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som kjøttet har makten over. 12 For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde. 13 Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger. 14 Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. 15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset. 

Mot falske menneskebud
16 La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. 17 Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus. 18 La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere. De går helt opp i sine syner og skryter uten grunn av sine rent menneskelige tanker, 19 og holder ikke fast på ham som er hodet. Men ut fra ham vokser hele kroppen og blir støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd. Da vokser den slik Gud vil.

20 Når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som 21 «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? 22 De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer. 23 Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å gjøre kjøttet tilfreds.


Kapitel 3
Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4 Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.
5 La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse...  

12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige,..17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.


onsdag 17. oktober 2012

Den rike mann, Lasarus, mosebøker og profeter

Lignelsen om den rike mannen og Lasarus (Luk 16,19-31)

19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20 Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24 ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25 Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26 Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27 Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29 Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30 Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31 Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»


Temaet for søndag (21. s. i treenighetstiden) er ikke så enkelt å si presist hva det er, men i alle fall har det å gjøre med å være omsorgsfull og se på seg selv som et ansvarsfullt menneske. Og på et eller annet vis har det også med Mosebøker og profetene å gjøre. Fra 5 Mos 15,7-11 får vi råd om i tanker, ord og gjerning å vise omsorg, tilgivelse og medynk for de som er fattige, enten det gjelder økonomi eller helse. 1 Joh 3,16-18 viser Johannes til Jesu fullkomne kjærlighet, ja, han ga livet for dem, og Johannes gir menighetslemmer råd om å ha han som eksempel for et liv som gir sitt ytterste for søsken.

Hva så med prekenteksten, Luk 16,19-31? Lasarus og den rike mann er begge døde, Lasarus på fanget til Abraham og den rike mannen i den evige pine. Her vil han ikke være, men Abraham sier til ham at der vil han heretter være. Begrunnelsen var hans umenneskelige måte å være på  da han levde i møte med fattige og lidende mennesker.

Så håper den rike bonde at selv om han ikke blir sluppet ut av pinestedet, så kan han gjøre det som er mulig for at i alle fall brødrene hans ikke kommer dit. Hva sier Abraham så? Jo, at de hører jo ikke på Moses og profetene, og da vil de heller ikke bli overbevist om at noen står opp fra de døde.

Hva er det med Det gamle testamente som kan gjøre den rike mannen overbevist? Eller er det det Jesus mener med siste vers i sin lignelse?

Innledningen i brevet til kolosserne


Hilsen
1 Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus  2 hilser de hellige i Kolossai, de troende søsken i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far!

 
Takk og forbønn
 
3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.  4 For vi har fått høre om deres tro på Kristus Jesus og om kjærligheten dere har til alle de hellige  5 på grunn av håpet som venter dere i himmelen. Dere har alt nå fått høre om dette gjennom sannhetens ord, evangeliet  6 som er kommet til dere. Som i hele verden ellers har evangeliet båret frukt og utbredt seg også hos dere, helt fra den dag dere fikk høre det og lærte Guds sanne nåde å kjenne.  7 Det var dette dere fikk lære av vår kjære medarbeider Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere.  8 Han har også fortalt oss om kjærligheten dere har i Ånden.

Paulus skriver om sin takk til Gud og menighetens tro, og at den ga Paulus' og deres venn Epafras til dem.

Innledningen er lik mange andre av Paulus sine brev. Han roser dem for
troen (på Kristus Jesus) v.4, kjærligheten (til de hellige v.4 og som de har i Ånden v.8) og deres håp (om himmelen) v. 5. Dette er sannhetens ord, evangeliet, om Guds nåde (v.5f) som har båret sine frukter.

Jeg vil senere ta opp Kolosserbrevets  hovedsak som sådan. Brevet synes å være en korringering av menigheten til å ikke la feiringer, ritualer, skikker, regler og lover være nødvendig i tillegg til troen på Kristus for å troen skal være bra nok. Tro og liv i hele sin fylde er å finne bare i Guds åpenbarte mysterium, Jesus Kristus. Hvem er så han?



lørdag 6. oktober 2012

Er tilgivelse en provokasjon?

At tilgivelse fremstilles som det viktigste du kan gjøre for å få et godt liv, provoserer meg. Det er bare tull, sier Ada Sofie Austegard.

http://www.vl.no/helg/jeg-tilgir-aldri-min-datters-drapsmenn/