Paulus' hilsen er som alltid hvem han er i den forstand at han har en oppgave som apostel (v.1). Han er utdypende om det som er evangeliets budskap (v.2-4): Det har sitt utgangspunkt i profetenes forkynnelse og blir virkelighet ved Jesus Kristus, Gud og menneske, som sto opp fra de døde og det er manifestert ved at Den Hellige Ånds virker blant oss. Guds kall til Paulus er å gi dette videre dette budskapet og slik "føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn"(v.5f). Menigheten i Roma hører også med blant dem. Hilsenen avsluttes med den vanlige formulering om nåde og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus (v.7).
1 Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, 2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter. 3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, 4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde. 5 Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn. 6 Blant dem er også dere som er kalt til å høre Jesus Kristus til. 7 Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Som alltid fortsetter Paulus brevet med hvorfor han takker Gud for dem og at han også ber til Gud om å få komme til menigheten (v.8-10). Han vil gi dem Åndens gave til styrke for deres tro og sammen kan de gi styrke til troen (v.11-12).
8 Først av alt takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det fortalt om deres tro. 9 Gud selv, som jeg av hele mitt hjerte tjener med evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg alltid husker på dere i mine bønner. 10 Jeg ber stadig om at det endelig en gang må lykkes for meg å komme til dere, om Gud vil. 11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en Åndens gave for å styrke dere 12 – eller rettere sagt: for at dere og jeg sammen kan bli oppmuntret ved vår felles tro.13 Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene. 14 Grekere og barbarer, lærde og ulærde – alle står jeg i gjeld til. 15 Derfor ønsker jeg å forkynne evangeliet også for dere i Roma.
Han avslutter innledningen av brevet til menigheten med å si på nytt igjen (v.1.16), om enn på en annen måte, at hans oppgave er å gi evangeliet videre Og med dette som utgangspunkt er det at Paulus vinkler til et av de viktigste tema i brevet: Hva er evangeliets budskap for jødiske kristne? Romerbrevet et dominert av evangeliet sett i lys av jødenes tro og først fra kap. 11 tas andre aktuelle tema opp som menigheten trenger veiledning til.
16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
Ville den kristne tro vært annerledes dersom Romerbrevet ikke var et av brevene i Det nye testamente? Men er ikke innledningen likevel det viktigste? Det forteller oss det som er grunnlaget for troen vår. Deretter kommer utdypende vinklinger alt etter om Paulus ser det som nødvendig for menigheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar