Hilsen
1 Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus 2 hilser de hellige i Kolossai, de troende søsken i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far!
Takk og forbønn
3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. 4 For vi har fått høre om deres tro på Kristus Jesus og om kjærligheten dere har til alle de hellige 5 på grunn av håpet som venter dere i himmelen. Dere har alt nå fått høre om dette gjennom sannhetens ord, evangeliet 6 som er kommet til dere. Som i hele verden ellers har evangeliet båret frukt og utbredt seg også hos dere, helt fra den dag dere fikk høre det og lærte Guds sanne nåde å kjenne. 7 Det var dette dere fikk lære av vår kjære medarbeider Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere. 8 Han har også fortalt oss om kjærligheten dere har i Ånden.
Paulus skriver om sin takk til Gud og menighetens tro, og at den ga Paulus' og deres venn Epafras til dem.
Innledningen er lik mange andre av Paulus sine brev. Han roser dem for troen (på Kristus Jesus) v.4, kjærligheten (til de hellige v.4 og som de har i Ånden v.8) og deres håp (om himmelen) v. 5. Dette er sannhetens ord, evangeliet, om Guds nåde (v.5f) som har båret sine frukter.
Jeg vil senere ta opp Kolosserbrevets hovedsak som sådan. Brevet synes å være en korringering av menigheten til å ikke la feiringer, ritualer, skikker, regler og lover være nødvendig i tillegg til troen på Kristus for å troen skal være bra nok. Tro og liv i hele sin fylde er å finne bare i Guds åpenbarte mysterium, Jesus Kristus. Hvem er så han?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar